Hold deg fast

Skrev denne dagen etter Trump vant valget, før den kom i Framtiden i våre henders magasin i desember.

Om noen uker tar Donald Trumps parti over lovgivende og utøvende makt i USA. Hva betyr det for klimapolitikken?

«Vi har mer flytende gull enn alle i hele verden», sa Donald Trump i sin seierstale valgnatta. Trumps makt bygger på reine ord for pengene. Særlig når han sparker nedover. Men bak Trumps budskap ligger også en retning for konfliktene mellom ulike interesser høyt oppe i det amerikanske hierarkiet.

I TV-debatten mellom visepresidentkandidatene fikk seerne en forsmak på hva som er i vente. Trumps våpendrager, J.D Vance, slo fast at USA har verdens reneste økonomi. Derfor må Trump-regjeringen flytte industrien hjem, og produsere så mye energi som mulig i USA. «Så mye energi som mulig» refererer neppe til solpaneler i Texas.

New York Times’ kommentator Ezra Klein mente argumentet hører hjemme i en skoledebatt. Men for en norsk seer framførte Vance et kjent argument fra våre egne politiske ledere. For fossilindustrien både i USA, Midtøsten og Europa er det viktig å framstå som den mest moderne og reneste energileverandøren. I 2022 sa Industri Energi-leder Frode Alfheim til Dagbladet at «den siste dråpen må være norsk». Rystad Energy har konkludert at norsk olje og gass kan redusere globale utslipp. Olje- og energidepartmentet bruker analysen som faktagrunnlag når de vurderer nye oljefelt.

Norsk oljeindustri tilhører sosialdemokratiet. Amerikansk oljeindustri tilhører nå det republikanske partiet.

Siden USA har satt standarden for verdensøkonomien i nesten hundre år, og vil fortsette å gjøre det en liten stund til, kan det hende at Trumps neste periode vil markere og forsterke en viktig konflikt hos den økonomiske eliten. Ikke bare i USA, men også globalt. «Fossilkapitalisme» er på den ene siden, mens «grønn kapitalisme» er på den andre.

Demokratene har jobbet for å bli den grønne kapitalismens fanebærere. Industripolitikken bak fornybarsatsingen «Inflation Reduction Act (IRA)» er reine penger for ordene «grønn omstilling». 400 milliarder statlige dollar ble satt av til å redusere klimagassutslipp i USA.

Motargumentet i Norge er selvsagt at fossil og fornybar kapital ikke tilhører to ulike leire, men er to deler av ett felles prosjekt. En ny Trump-periode kan svekke dette særnorske argumentet. I utgangspunktet kan IRA Act passe fint med Trumps handelspolitikk, og matche J.D Vance’s standpunkt i debatten. 400-milliarder-dollar-spørsmålet nemlig om det er fornybarindustrien som står først i køen når Trump skal fordele makt og ressurser.

Dagen etter Trumps valgseier var det spørretime på Stortinget. Først ut var Erna Solberg og Jonas Gahr Støre med en utveksling om valgresultatet.

Så tok Sylvi Listhaug ordet. Hun geleidet debatten fra det amerikanske valget, som hun mente handlet om økonomi, og inn på norsk offentlig pengebruk. Staten bruker for mye penger, sa hun, og hadde fire eksempler: grønne klimaprosjekt, bistand, innvandring og byråkrati.

Listhaug har snakket mye om «tilkarringsindustrien» dette året. Norske journalister har allerede sluttet å referere til henne når de bruker ordet.

Med Trump i Det hvite hus og Listhaug i en norsk regjering kan det hende at spliden mellom fossilindustri og grønn industri vil bli tydeligere også i den norske debatten. Eller, enda verre, for alle utenfor FrP: Det kan bli vanskeligere å skille fossilindustrien fra ytre høyre.

Bortsett fra i Norge. Oljen kommer til å være sosialdemokratisk til siste dråpe. Vi skal forsette å være annerledeslandet. Selv om det vil bli stadig vanskeligere når klimaendringene skyller inn over berget.

Her kan du bidra med sårt tiltrengt folkevett i årene som kommer. Hold deg fast.

Etterpå har jeg hørt to intervjuer som har fått meg til å stusse på det jeg skriver over her. Det ene er Elon Musks intervju med AfDs Alice Weidel. Jeg klarte 20 minutter, men tiden gikk for sakte for at jeg klarte mer. I løpet av den tida hadde Musk og Weidel hatt to ulike samtaler gående om solenergi, vindmøller og atomkraft. Angela Merkel har vært Tysklands grønne venstreradikale regjering, de er obnoxious og disgusting, sa Weidel med trist klang i stemmen. Jeg liker solenergi jeg, sa Musk, som var så upbeat hele veien at det var plenty å klippe opp og tekste i hvite blokkbokstaver.

Nå kommer ikke Musks innfall om sol og vind til å tippe kapitalinteressene i USA, men verken Musk eller Weidel var opptatt av å gå av hengslene på global oppvarming.

Det andre var New York Times' Robinson Meyers intervju med Jigar Shah, sjefen for låneprogrammet til Inflation Reduction Act.